Evil Dead II er en vill, ustyrlig og makabert morsom filmopplevelse som definerte sin egen nisje innenfor horror-komedie-sjangeren. Etter suksessen med The Evil Dead (1981), vendte Sam Raimi og Bruce Campbell tilbake med større budsjett, mer selvironi og en enda mer kompromissløs stil. Resultatet er en film som til tross for sin enkle premiss, en mann som slåss mot demonbesatte vesener i en hytte i skogen, leverer en uforglemmelig kinoopplevelse.
Historien starter med Ash og kjæresten Linda som reiser til en avsidesliggende hytte. Der finner de et båndopptak av en arkeolog som har lest høyt fra Necronomicon Ex-Mortis, en bok som vekker demoniske krefter. Linda blir raskt besatt, og Ash må kjempe mot både henne og hyttens overnaturlige krefter. Men det er ikke historien i seg selv som gjør filmen legendarisk, det er hvordan den fortelles.
Bruce Campbell gir en fysisk tour de force-rolleprestasjon som Ash, mannen som blir slått, dratt, kastet og revet i filler, men som aldri helt gir opp. Han er både en latterlig figur og en ikonisk actionhelt. Filmen inneholder noen av skrekkfilmens mest minneverdige sekvenser: den dansende demon-Linda, speilscenen, og ikke minst sekvensen der Ash kapphugger sin egen hånd, som deretter angriper ham på egen hånd.
Raimis regi er energisk og oppfinnsom, med ville kamerabevegelser, over-the-top effekter og et nærmest tegneserieaktig tempo. Effektene, til tross for (eller kanskje på grunn av) sitt lavbudsjettspreg, gir filmen en særpreget sjarm. Lyden og musikken bidrar til å bygge spenning, men ofte på en måte som vipper over i det absurde.
Det er nettopp denne balansegangen mellom grotesk vold og absurd komikk som gjør Evil Dead II til en kultfavoritt. Filmen er en hyllest til filmskapingens kreative galskap og bør oppleves av alle som liker skrekk med et glimt i øyet, og en motorsag i hånden.
GRB