Eyes wide shut

Tradisjonen tro avslutter vi året med julefilm. Denne gangen legger vi to mandler i samme grøt og makter endelig å få vist en film av Stanley Kubrick. For “Eyes Wide Shut” er jo unektelig Kubricks julefilm: Det er juletrær og julepynt i nesten hver scene, det er julefester for overklassen og julegaveshopping i en tradisjonell leketøysbutikk. Imidlertid er det nok helst andre ting enn julestria man kobler til filmen, der Tom Cruise og Nicole Kidman, da gift i det virkelige liv, spiller et seksuelt frustrert legepar i New York. For å sitere julenissen: “Have you been naughty or nice?”

Ved filmens start tar Dr. Bill Harford (Cruise) og kona Alice (Kidman) skrittet opp i klassemessig forstand idet de er på vei til en overdådig julefest for de rike og mektige. Paret er invitert fordi Bill er personlig lege for verten, Victor Ziegler. Allerede på festen blir linjene utydelige. Bill og Alice flørter på hver sin kant, før Bill med ett blir tilkalt for å redde livet til en prostituert som har tatt overdose i et baderom (mens Ziegler drar på seg buksa). Når Alice senere medgir at hun har hatt seksuelle fantasier om en annen mann blir Bill rasende av sjalusi og begir seg ut på en nattlig odyssé i den seksuelle underverdenen bak de rikes fasader.

“Eyes Wide Shut” er en film med mange lag. Grunnstrukturen kommer fra en tysk novelle fra 1926 med motiver fra Freud og psykoanalysen (“Traumnovelle”, Arthur Schnitzler), en novelle Kubrick over lang tid hadde hatt lyst til å filmatisere. På toppen av dette lot Kubrick spenningen fra den virkelige relasjonen mellom Tom og Nicole dirre under karakterenes drama (han holdt dem fra hverandre under filmingen). Filmen kan også tolkes klassemessig, som en kommentar på makt og umoral hos eliten og i samfunnstrukturen.

Etter rekke på rekke med Epstein-avsløringer er det jo fremstillingen av elitens seksuelle depraviteter som gjør at filmen kanskje er mer aktuell enn noensinne. Et nytt publikum kan nok ha tolket litt vel mye inn i handlingen, men det virker likevel tydelig at filmen i tillegg til å være et psykologisk portrett av et forhold i krise, også går elitens umoral i sømmene på en mer konkret måte enn mange før har tenkt. At Kubrick døde brått idet filmen lå nesten ferdig på klippebordet har bidratt til konspirasjonsteorier. Sikkert er det at om han hadde levd litt lenger hadde han mislikt sterkt hvordan filmen ble mishandlet av filmstudioets markedsavdeling. Filmen ble solgt inn som en slags erotisk thriller, men den hadde til syvende og sist for lite sex og spenning for en sånn kategorisering og gjorde det dårlig på kino.

Kubrick mente selv at “Eyes Wide Shut” var hans beste film. Om du er enig, gjenstår å se. Filmen gir uansett grunnlag for gode samtaler og vil – for de fleste av våre medlemmer vil vi tro – fungere som et avbrekk i julestria!

(SG)