HANA-BI

Takeshi Kitanos Hana-Bi er en dypt personlig og visuelt slående film som markerer et vendepunkt i regissørens karriere. Tittelen, som betyr "fyrverkeri" på japansk, speiler filmens dualitet: det stille og det eksplosive, det vakre og det voldelige. Historien følger Nishi, en tidligere politimann som har mistet sin datter, har en døende kone, og bærer skyldfølelse for en kollega som ble lammet i tjenesten. I et forsøk på å gi sin kone en verdig avslutning på livet, begår han ran og havner i konflikt med både politiet og yakuzaen.

Filmen skiller seg ut med sin unike rytme og fortellerstil. Kitano bruker lange, stille sekvenser, ofte uten dialog, som gir rom for refleksjon og følelser. Disse scenene kontrasteres med plutselige utbrudd av vold, som aldri glorifiseres, men heller understreker karakterenes indre kaos. Det er en film som krever tålmodighet, men belønner seeren med en dypere forståelse av menneskelig smerte og kjærlighet.

Et sentralt element i Hana-Bi er de vakre maleriene som vises gjennom filmen, laget av Kitano selv. Disse bildene representerer håp, fantasi og en flukt fra virkeligheten, og gir filmen en kunstnerisk dimensjon som løfter den langt over tradisjonell sjangerfilm. Musikken av Joe Hisaishi, kjent fra Studio Ghibli-filmer, forsterker den emosjonelle dybden med sin melankolske og drømmende klang.

Kitano, som både regisserer, skriver manus og spiller hovedrollen, leverer en lavmælt, men intens prestasjon. Han uttrykker mer med blikk og stillhet enn med ord, og skaper en karakter som er både gåtefull og dypt menneskelig. Hana-Bi er en film om tap, kjærlighet og forsoning, og viser hvordan skjønnhet kan oppstå selv i de mørkeste øyeblikkene.

For Elverum filmklubb er Hana-Bi en perfekt anledning til å oppleve japansk filmkunst på sitt mest uttrykksfulle og gripende. Dette er en film som blir værende hos deg lenge etter rulleteksten. 

Filmen vant Gullløven ved filmfestivalen i Venezia.